Inn døren kommer slengende en høylytt, men smilende kar, åpenbart høyt oppe og i full fart..
Genseren er brettet opp for å vise frem ankertatoveringen som ble gjort forrige fritur, håret er nystelt og han har ny iphone i baklommen. Han går direkte til baren, slår i bordet og bestiller øl og shoots til seg selv og kompisene…
Dette kan være et syn på alle puber i Norge. Noen beundrer disse mennene og tenker: - Skulle ønske at det var jeg som kunne leve et slikt eventyrliv !
Det er få som tenker og skjønner at det finnes bakenforliggende grunner til at den unge livlige mannen blåser seg opp og sprer rundt seg med penger og gjør alt han kan for å glemme, flykte og døyve…
Kanskje ble krangelen med barnemora om morningen nok til at han ønsker å flykte, kanskje er det sinnet imot de som sa at han aldri ville oppnå noe, eller det kan være ubearbeidde traumer fra barndommen som gjør at han ikke vil leve på land og/eller ikke håndterer et “normalt” liv på land. Han søker heller “ly” i rus som sakte men sikkert fører han i en nedadgående spiral der det selvdestruktive mønsteret blir stadig mer hans faste livsstil og karakteristikk etterhvert som årene går..
Men.. På havet er denne mannen god som gull og arbeidsstål. Der vet han hvem han er og kjenner seg verdifull..
Både unge og eldre kjenner igjen den urgamle romantiserte myten om sjøfolks kultur når de stiger på land og drikker seg hensides.. Unge, ny-rekrutterte kan lett gjøre samme valg, i feil bane, når denne fisker tradisjonen og kulturen inviterer til at det er en selvfølge å springe til puben eller ruse seg skikkelig på et hotellrom med en gang båten kommer til land. Underskriver husker selv godt når han satte beina på land etter første fisketur for 30 år siden:
Styrmannen stoppet meg på kaien, ga meg en slant med sedler og sa:
-Vi kan ikke være blakke etter en god fisketur på sjøen..
Kom så går vi på puben!”
En av de alvorlige problemstillingene i denne kulturen er blind lojalitet blant sjøfolk. Alle blir akseptert og slett ikke kritisert og iallefall ikke tilbydd hjelp når de kommer ombord igjen som blakke, fyllesyke og slitne etter en fritur. Hardtjente penger er oppbrukte, noen har kanskje ikke møtt familien sin som de virkelig trengte, legetimen som de skulle ordne ble det aldri noe av, og gjelden øker..
Nei, da er det bare å komme seg i gang med fiskeriet igjen, og glemme det krevende, forvirrende og vanskelige landlivet…for ombord oppleves livet som enkelt i forhold, der en har en krystallklar rolle, kollegaer/venner ombord kritiserer ikke og man opplever seg “safe”.
Denne innstillingen og kulturen og aksepten om at “sålenge du gjør jobben din på dekk, så spiller alt annet ingen rolle”, er farlig!!!
Virkelige kompiser bryr seg om hverandre og gir konstruktiv kritikk på en måte som kan føre til et bedre liv!
Det har vært og er fremdeles utfordrende å endre denne kulturen og ordne hjelp til de som spinner rundt i selvdestruktive spiraler, men det i seg selv er ikke god nok grunn til å fornekte disse utfordringene eller gi opp. Selvfølgelig kommer arbeid og fangst i første rekke utpå havet, men det trengst ofte ikke så mye til for å kunne prate litt sammen, og eller tipse eller veilede en kollega om at det finnes tilbud om samtaler og hjelp å få !
Prosjektet Navigare Helse har relevant kompetanse og tilbyr den hjelpen den kan i dag. Å ta en liten samtale og gi en brosjyre kan forandre mye og gi nye håp, og å ta sjansen er veldig ofte verdt det. Altfor mange sjøfolk lever ikke det livet de kunne hatt idag, og vi har mista altfor mange gjennom årene. Mange liv kunne ha vært berga med riktig hjelp og veledning. Så vi har rett og slett moralsk plikt til å passe på våre medmennesker og forsøke å hjelpe.
Håpet er at Navigare Helse prosjektet får utvikle seg videre og vokse til å bli et solid og tilrettelagt tilbud for fiskere og sjøfolk !
Hlynur Freyr Vigfusson
Prosjektleder Navigare Helse
